Traumer og PTSD - forståelse, utredning og behandling.

Kom til vår klinikk, eller få hjelp online

Bestill time

Hva er Traumer og PTSD? Symptomer og undergrupper

Et psykologisk traume oppstår når en person blir utsatt for en hendelse som truer liv eller integritet, og som overvelder evnen til å mestre og integrere opplevelsen. Slike hendelser kan inkludere ulykker, naturkatastrofer, vold, overgrep eller krigshandlinger.

Mens en traumatisk hendelse er vanlig, er det viktig å skille mellom et traume og utviklingen av en traumatisk lidelse som PTSD.

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er en psykisk lidelse som kan utvikle seg etter eksponering for en eller flere traumatiske hendelser. For å få diagnosen må symptomene ha vedvart i over én måned.

PTSD kjennetegnes av fire hovedgrupper av symptomer:

Hovedgrupper av PTSD-symptomer

1. Gjenopplevelse (Intrusive symptomer)

Dette er de mest karakteristiske symptomene, hvor den traumatiske hendelsen stadig presses inn i bevisstheten.

  • Påtrengende minner: Gjentakende, ufrivillige og plagsomme minner eller tanker om hendelsen.

  • Flashbacks: Følelse av å gjenoppleve hendelsen, som om det skjer her og nå.

  • Mareritt: Gjentakende, skremmende drømmer relatert til traumet.

  • Intens kroppslig reaksjon: Sterkt ubehag ved påminnelser (triggere) om hendelsen.

2. Unngåelse

Dette er forsøk på å redusere ubehaget ved å aktivt unngå alt som minner om traumet.

  • Ytre unngåelse: Unngåelse av steder, mennesker, samtaler eller aktiviteter som minner om hendelsen.

  • Indre unngåelse: Unngåelse av å tenke på, snakke om eller huske spesifikke aspekter ved hendelsen (emosjonell nummenhet).

3. Negative endringer i kognisjon og humør

Dette er negative forandringer i tankemønstre og følelsesliv som utvikles etter traumet.

  • Negative antakelser: Vedvarende negative tanker om seg selv, andre eller verden ("Jeg er ødelagt," "Verden er farlig").

  • Skyld og skam: Selvbebreidelse for hendelsen eller konsekvensene av den.

  • Emosjonell nummenhet: Betydelig redusert interesse for aktiviteter og manglende evne til å oppleve positive følelser.

  • Følelse av isolasjon: Opplevelse av å være frakoblet andre.

4. Endret reaktivitet og våkenhet (Hyperarousal)

Dette er symptomer på vedvarende økt fysiologisk beredskap (alarmsystemet står på konstant).

  • Irritabilitet og sinne: Økt tendens til utbrudd og aggressivitet.

  • Våkenhet: Vedvarende årvåkenhet, vansker med å slappe av.

  • Konsentrasjonsvansker: Problemer med å fokusere.

  • Søvnforstyrrelser: Vansker med innsovning eller gjennomsovning.

Hvordan foregår utredningen av traumer og PTSD?

En grundig utredning er nødvendig for å sikre at behandlingen er traumesensitiv og målrettet. Utredningen fokuserer ikke bare på hendelsen, men på hvordan traumet har påvirket din psykologiske funksjon og hverdagsmestring.

1. Kartlegging og diagnostisk avklaring

Utredningen starter med å skape en trygg ramme for å kartlegge din historie.

  • Traumehistorikk: Grundig gjennomgang av traumatiske hendelser (type, varighet, alder ved eksponering) for å skille mellom én-gangs traumer og komplekse traumer (gjentatte/langvarige traumer).

  • Symptomgjennomgang: Vi bruker standardiserte, validerte skjemaer (som PCL-5) for å måle alvorlighetsgraden av PTSD-symptomene i de fire hovedkategoriene.

  • Komorbiditet og Stabilisering: Vi undersøker for samtidige lidelser, som depresjon, angst eller rusbruk, som kan kreve stabilisering før traumespesifikk behandling kan starte.

2. Utvikling av traumesensitiv kasusformulering

Dette er kjernen i utredningen og bygger bro mellom hendelsen og dagens symptomer.

  • Identifisere triggere: Hvilke ytre eller indre påminnelser (triggere) utløser gjenopplevelse eller unngåelse?

  • Tolkning og Unngåelse: Vi kartlegger de negative kognitive antakelsene som opprettholdes ("Jeg er skyldig", "Verden er farlig") og hvilken unngåelsesatferd (indre og ytre) du bruker for å overleve.

  • Fokus på funksjon: Hvordan påvirker symptomene arbeid, relasjoner og livskvalitet?

3. Målsetting og behandlingsplan

Utredningen leder til en felles behandlingsplan som alltid starter med stabilisering.

  • Faseorientert behandling: Vi fastsetter om vi skal starte med stabilisering (læring av mestringsstrategier) eller om traumebehandling kan starte direkte.

  • Behandlingsmål: Vi definerer konkrete, målbare mål for reduksjon av symptomer og økt funksjon i hverdagen.

Behandlingsmetoder for traumer og PTSD

Behandling av PTSD er i stor grad basert på traumefokusert kognitiv atferdsterapi (TF-KBT), som har vist seg å være svært effektiv. Behandlingen følger en strukturert, evidensbasert og aktiv tilnærming.

1. Første fase: Sikkerhet og stabilisering

Før man bearbeider selve minnet, må pasienten være emosjonelt stabil. Denne fasen fokuserer på:

  • Psykoedukasjon: Lære om traumereaksjoner, normalisering av symptomer, og forståelse av alarmsystemet (hyperarousal).

  • Mestringsstrategier: Læring av konkrete ferdigheter for å regulere intense følelser, håndtere flashbacks og redusere symptomene på overveldelse i hverdagen.

2. Traume bearbeiding (Kognitiv fokus)

Når pasienten er stabilisert, starter selve traume bearbeidingen.

  • Kognitiv prosessering: Vi bruker kognitiv terapi (KT) for å utfordre de negative, selvbebreidende tankene og antakelsene som har oppstått etter traumet ("Jeg kunne ha stoppet det", "Jeg er svak"). Målet er å skape et mer realistisk og funksjonelt narrativ.

  • Metakognitivt fokus (MCT): Vi jobber med å redusere unngåelse av tanker og redusere den overdreven oppmerksomheten man retter mot traumetankene.

3. Eksponering og atferdsendring

For å bryte unngåelsesmønstrene er eksponering avgjørende. Dette gjøres kontrollert og i samarbeid med terapeut.

  • Imaginær eksponering: Gjentatt, trygg gjennomgang av traumeminner (i trygge omgivelser) for å bearbeide minnene og redusere den emosjonelle intensiteten.

  • In vivo eksponering: Gradvis og planlagt oppsøking av trygge steder, mennesker eller aktiviteter som har blitt unngått siden traumet, for å gjenvinne funksjon og vise hjernen at faren er over.

4. Konsolidering og tilbakefallsforebygging

Siste fase sikrer at symptomene ikke kommer tilbake. Fokus er på å integrere den nye forståelsen i hverdagen og bygge en fremtidsrettet plan. Aktiv deltakelse og hjemmetrening er avgjørende for langvarig effekt.