Avhengighet - få hjelp til endring.
Kom til vår klinikk, eller få hjelp online
Avhengighetsvansker: Forståelse, utredning og behandling
Avhengighet, enten det er knyttet til rusmidler, alkohol eller atferd (som gambling eller spill), er en kompleks lidelse som påvirker hjernens belønningssystem. Den kjennetegnes av et tvangsmessig behov for å fortsette en atferd til tross for negative konsekvenser.
Vår tilnærming til avhengighet er helhetlig og integrert, og tar hensyn til de biologiske, psykologiske og sosiale faktorene som bidrar til problemet.
Hva er avhengighet?
Avhengighet er definert av en rekke symptomer, og utvikler seg ofte i en negativ spiral hvor den avhengighetsskapende atferden brukes for å regulere følelser eller mestre stress.
Kjennetegn på avhengighet
Tvangen: Sterk trang eller lyst (craving) til å innta stoffet eller utføre atferden.
Kontrolltap: Vansker med å kontrollere inntaket eller bruken (mengde, tidspunkt, varighet).
Toleranse og abstinens: Behov for stadig større mengder for å oppnå ønsket effekt, og opplevelse av fysisk og/eller psykisk ubehag ved reduksjon eller stopp.
Prioritering: Økende tilsidesetting av andre aktiviteter og forpliktelser (jobb, skole, familie) til fordel for rus/atferd.
Vedvarende bruk: Fortsatt bruk til tross for kjennskap til de skadelige fysiske eller psykiske konsekvensene.
Avhengighet er ofte komorbid (samtidig forekommende) med andre psykiske lidelser, som angst, depresjon eller traumer.
Hvordan foregår utredningen av avhengighet?
Utredningen har som mål å kartlegge avhengighetens omfang, funksjon og samspill med andre utfordringer.
1. Kvantifisering og historikk
Vi starter med en grundig gjennomgang av bruksmønsteret og utviklingshistorikken.
Brukshistorikk: Kartlegging av type rusmiddel/atferd, debut, varighet, intensitet og historikk med abstinens.
Konsekvenser: Vurdering av avhengighetens negative innvirkning på helse, økonomi, jobb, og sosiale relasjoner.
Motivasjon: Kartlegging av din indre motivasjon for endring – dette er sentralt i behandlingen.
2. Differensialdiagnostikk
Siden avhengighet ofte opptrer sammen med andre lidelser, er det avgjørende å skille mellom primær- og sekundærproblematikk.
Psykisk helse: Grundig utredning av samtidige psykiske lidelser (f.eks. angst, depresjon, traumer) som kan bidra til å opprettholde rusbruken.
Traumescreening: Vurdering av om rusen/atferden fungerer som en mestringsstrategi for å unngå ubehag knyttet til tidligere traumer.
Medisinsk vurdering: Henvisning til legespesialist (psykiater/russpesialist) for vurdering av medisinsk behov.
3. Funksjonell analyse og formulering
Utredningen leder til en forståelse av avhengighetens funksjon.
Triggere: Identifisering av de indre (følelser, tanker) og ytre (situasjoner, steder) faktorene som utløser trangen (craving).
Kasusformulering: Utvikling av en personlig forståelsesmodell som viser hvordan avhengigheten er fanget i en ond sirkel sammen med andre psykiske vansker.
Behandlingsmetoder for avhengighet
Behandling for avhengighet er flerfasettert og krever en aktiv og engasjert holdning fra pasienten. Vår tilnærming er forankret i kognitiv atferdsterapi (KBT) og fokus på relapse-forebygging.
1. Motiverende samarbeid og endringsfokus
Det første målet er å etablere et sterkt, samarbeidende forhold og øke motivasjon for endring.
Motiverende Intervju (MI): Brukes for å utforske ambivalens og styrke ditt eget ønske om endring.
Utvikle alternativer: Vi jobber med å finne og bygge opp sunne mestringsstrategier som kan erstatte den avhengighetsskapende atferden.
2. Kognitiv terapi og triggerkontroll
Behandlingen er rettet mot å bryte den kognitive og atferdsmessige spiralen.
Kognitiv restrukturering: Utfordre tanker som forsvarer eller rasjonaliserer bruken ("Bare én gang skader ikke").
Triggerkontroll: Lære å gjenkjenne de situasjonelle og emosjonelle triggerne, og utvikle konkrete planer for å unngå eller håndtere dem uten å ty til avhengighetsatferden.
Coping-strategier: Øve på ferdigheter for å motstå trangen (craving) og mestre vanskelige følelser.
3. Tilbakefallsforebygging
Etter at endring er etablert, flyttes fokus til å vedlikeholde endringen og hindre tilbakefall.
Håndtere risikosituasjoner: Identifisere situasjoner med høy risiko for tilbakefall og utvikle detaljerte mestringsplaner for disse.
Lære av feil: Lære å se en glipp (lapse) som en læringsmulighet, heller enn et totalt tilbakefall (relapse).
Relasjonell støtte: Involvering av familie og sosialt nettverk, der det er hensiktsmessig, for å bygge et sterkt, støttende fundament for edruelighet/endring.